Tidens tann !
31.08.2003 (skrevet 15:24 31.08.2003)
Jeg hadde en gang for lenge siden en bestevenninne som ikke ble mer enn 19 år.
Da valgte hun døden - det skjedde for øvrig i samme måneden, samme året jeg også mistet min far. Vi hadde faste turstier i vår hjemby vi pleide å gå våre hundeturer, med spesielt en plass vi alltid satt oss ned og snakket om alt mulig.
Gjett om det var det forunderligste og mest vemodige å finne nøyaktig den plassen og den steinen intakt mange, mange år senere.
Akkurat som den gangen jeg var 20 år ung selv og satt der med henne og helt andre firbente venner enn de som er hos meg nå snart 20 år etter....
Nettopp det er så vemodig i livet -- at det er flere slike plasser - som f.eks. mitt eget barndomshjem - nesten nøyaktig som det var da min mor og jeg forlot det i 1976 fant jeg det å være på innsiden da jeg vendte tilbake ditt i både 1999 og 2002.
Turstier....akkurat DET treet og DEN steinen bare er der og er der helt uendret mens jeg hele tiden har blitt merket av tidens tann...fra et barn på 10 til en ung voksen på 20 ....og nå i skrivende stund synger på siste verset i 30 årene.
Riktignok har turstien rundt Sognsvann blitt preparert og fikset på så det holder siden jeg begynte å gå der i 1986, men det finnes andre stier...andre steder som er nøyaktig som de var da jeg var i andre faser av mitt liv.
Barndom...ungdom....og nå ! Kommer jeg til de stedene, er det nesten som å skru tidshjulet tilbake igjen.
Noe av den samme virkningen har musikk ! De ulike sjangrene jeg ble introdusert for på ulike tidspunkter i mitt liv....
Den første musikken jeg husker som *kul* var Connie Francis som min far brakte med seg som kassettbånd i 1976 til Abba, Smokie og Bonnie Tyler.
(Selv om min musikalske hukommelse går tilbake til 1967/68/69 med de gamle vinylplatene og de første platene jeg fikk i mitt liv, var b.l.a. barneplatene til Anita Hegerland.)
Senere - påvirket av min første samboer -- Kitaro, Yello, J.M. Jarre, Simple Minds og Talking Heads, Vangelis m.m.
Det hører jeg på enda - selvom jeg også på egen hånd har oppdaget Portishead, Bertine Zetlitz og aller viktigst PREISNER !
Preisner ´ s Music - en samlecd med hans musikk, er vel min ubestridelige yndlingscd om jeg bare fikk nevne en.
Jeg fikk bare anbefalt den av en glup mann bak disken inne på en av de digre musikksjappene nede på Karl Johan - og jeg vil alltid være ham evig takknemlig for det.
Nå har jeg nesten alt av Preisner. Den musikken er bare balsam for sjela !
Men slumper jeg til å sette på en cd med Abba tenker jeg meg øyeblikkelig tilbake til 11-13 års stadiet igjen - det bare er sånn. Det bare blir sånn.
Mens Kitaro gir meg helt, helt andre assosiasjoner. Likeså filmmusikken til Cat People....
Så både musikken og spesifikke steder og merkepunkter som visse trær og steiner har evnen til å få meg til å reversere, tenke tilbake.....og stort sett blir jeg våt i øyekroken av det alltid.
For musikken er nøyaktig den samme - treet er seg selv likt, og den steinen står banna bein der den stod i 1982 også....mens jeg hele tiden endres hvert sekund som går i mitt liv.
Min egen mor er død. Jeg er selv blitt mor. De hundene jeg hadde dengang da, er også borte, og det er andre firbente i mitt liv nå.
Andre Menn likeså !
På den ene måten, ser jeg - i mine barns vekst - og i meg selv - stadige endringer og at tiden flyr....altfor hurtig - kan det virke som ! Av og til ønsker jeg - å stanse tiden. Det går bare altfor fort...
Andre ganger motsatt - det går altfor saaaakte....
Mens det gudskjelov og takk er noe som synes å være og forbli upåvirket av tidens tann.