Om (N)Astasiam 

Fra jeg var barn har jeg likt katter minst like godt som hunder. Og det var alltid siameseren som var katten med stor K for meg. Husker jeg alltid besøkte katteutstillinger når jeg hadde anledning til det, og jeg ønsket meg sterkt min egen.

Men min mor påberopte seg å være allergisk for katter. Meget. Likevel matet hun alltid trofast naboens katt når disse ferierte. Sannheten var nok den, at hun var mer redd/hadde dårlig kjemi med dem, enn at hun var allergisk tror jeg nok.

Uansett fikk jeg aldri ha katt i mitt barndomshjem, min mors påståtte allergi slo jeg meg til tåls med og resignerte rett og slett.

I 1985 fant jeg meg min første samboer - og i 1986 kjøpte jeg gamle gode Rina.Han aksepterte aller nådigst en puddel -- han påstod hardnakket at han aldri ville vise seg på gata med meg og en puddel, men alle vonde ord om puddelen ble glemt da Rina gjorde sitt inntog i mitt liv.

Men katt kunne jeg bare glemme. Han kunne simpelthen ikke fordra dem, så enkelt var det.

Jeg fikk etterhvert en ny samboer, og da det forholdet hadde vart en stund, klarte jeg faktisk å overtale han til å få kjøpe mitt livs første siameserkatt.

Jeg ringte Liv Holst med Liberho´s siamesere, og stor var den dagen da vesle Stasi 1 gjorde sin inntreden i mitt liv. Det skulle være et R kull -- og jeg fikk bestemme navnet selv.

Hun ble derfor hetende Liberhos Rhachade Astasi In Lilac. Liberho var jo oppdrettsnavnet til Liv, og Rhachade fordi det var et R kull.Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at hun skulle kalles Stasi til daglig, men syntes at det *på papiret* så finere ut med Astasi enn bare Stasi. In Lilac simpelthen fordi hun var lillamasket.

Etterhvert kunne hun også føye til sin tittel europachampion foran navnet sitt også ;-))

Hun var min katt, og jeg elsket henne høyt. Hun var produktet av en halvsøskenparring selv, men fra meget sunne og fertile fine linjer.

Hun ble mor til mitt A B C D og F kull.Chana, en datter av henne fra mitt C kull, ble mor til mitt E og G kull.

Min første Stasi var utrolig sterkt knyttet til meg, og omvendt. Hun var også meget glad i gamle Rina, som var nærmere 4 år når lille Stasi kom i hus.

I 1990 da Stasi bare var et ungdyr, ble jeg sammen med han som skulle bli mine barns far. Han fikk meg med både Rina og Stasi *på kjøpet*.

Jeg fikk lov til å ha et lite oppdrett, og navnet (N)Astasiam ble registrert innen jeg fikk A kullet mitt. Navnet er for øvrig en sammensetning av Stasi og rasen siameser.

At jeg sidenhen i livet skulle ønske meg til andre katteraser enn siameseren da jeg registrerte navnet den gang da, var tydeligvis ikke i mine tanker...

Så - oppdrett fikk jeg ha - men jeg fikk dessverre aldri lov til å beholde en eneste kattunge - jeg måtte selge alle sammen hver gang jeg hadde kull, og det var like vondt hver eneste gang...

Da jeg ble mor for første gang 7.10.93. hadde Stasi vanskelig for å venne seg til at det var baby i huset.Det gikk helt ok inntil Matilde begynte å bevege seg rundt, men når lille Matilde begynte å bli framkommelig, fikk hun diverse klor her og der av Stasi, som slett ikke syntes om dette underlige uberegnelige lille menneskevesenet.

Da jeg så ble mor for andre gang, ble jeg tvunget til å omplassere Stasi da Maria var ganske liten.

Jeg fikk da F kullet mitt, og planla å omplassere henne sammen med en av kattungene fra det kullet.

Det var en meget vond og smertefull avgjørelse å ta - men alternativet - å bli enslig mor med to små var heller ikke særlig fristende, så derfor valgte jeg heller å finne min elskede Stasi et nytt hjem.

Overraskende nok ble hennes nye eier en mann ! Han var singel da - men fant seg en katteglad kjæreste etterhvert. Det tok ca et par uker innen Stasi aksepterte han som sin nye eier, men han var forberedt på å gi henne den tiden hun behøvde for å falle til ro, og de fikk noen gode år sammen.Hun ble omplassert sammen med den sjokolademaskede sønnen Finken Fidelio fra mitt F kull.

Jeg besøkte Stasi en gang etterpå - og hun kjente meg klart igjen !

Hele tiden lå hun på fanget mitt under mitt besøk der, og da jeg skulle dra avgårde igjen, så fulgte hun meg ned trappen til utgangsdøren - klar for å bli med meg igjen...

Det var vondt - men samtidig godt å se henne igjen.Han hadde etter mitt ønske sterilisert henne - og hun levde et godt liv hos han til hun ble 11 eller 12 år mener jeg å huske.

Etter henne ble det ikke mer katt i mitt liv før jeg ble singel høsten 00.Da kjøpte jeg Stasi 2 som het *Eyra´s Milla på stamtavlen.Det første jeg gjorde da jeg hadde flyttet for meg selv og blitt singel, var nemlig å bestille en ny siameserkatt naturligvis ;-)

Hun var også lillamasket, men der stoppet enhver likhet med Stasi 1.De hadde vidt forskjellige linjer, og jeg var utrolig glad da jeg knyttet de to Stasiéne mine sammen da mitt H kull ble til.

For faren til mitt H kull var (N)Phillip´s Classic Stingray som jo var et barnebarn av Stasi 1.

Derfor er Hermine så viktig for meg -- og hun er pr. i dag den eneste siameseren jeg har.

I 2002 kom Cornish Rexén inn i mitt liv i form av *Anglarnas Filipa K.


 
 
 
 
Norsk English
Twobarks Design