03.07.2003 - 19.09.2007
(N)Astasiam Kamele Kiara
"Kiara"

(N)Astasiam Kamele Kiara

18.09.07.

Jeg er ute på eventyr.Kommer snart igjen.Snart og snart.Kommer når jeg vil. Jeg har oppdaget livet utenfor murene.Det må jeg lukte på.

(min kommentar ; Hun sier at hun hadde oppdaget livet utenfor murene, og at hun måtte lukte på det. Synes det er litt rar formulering, for det var vel ingen katt her i huset som hadde mer frihet enn kiara - hun var ute så og si daglig unntatt når hun hadde løpetid, og hun sviktet aldri.Hun kom alltid inn igjen, og var meget flink til å ivareta seg selv.Dessuten hadde hun en egen evne til å vite når jeg skulle forlate huset, og passet stort sett på å komme inn når jeg skulle ut en tur og således ikke kunne lukke henne inn igjen med det første.Hun elsket utelivets gleder, men dersom det f.eks. hadde begynt å regne like etterat hun var sluppet ut, var hun snar om å komme inn igjen, for å være ute i regnet likte hun ikke noe særlig.Hun ble stort sett sluppet inn og ut verandadøren, og jeg tar meg fremdeles i å se etter henne, forvente at hun vil bli sluppet inn døren igjen som før)

Viser et mørkt 2 etg. hus, mulig ubebodd.Trær rundt.Høyspentmaster.Ligger nede i en dump.Ser oppover en skråning og ser lyse rekkehus og lave blokker.Garasjer.Rød(brun) høyblokk bak.

Selvvalgt er velvalgt. Timeglasset er i ferd med å renne ut. Sørgelig nok.

Odin - hunden til Tove sier ; Skrent.Tror ikke noen kan hjelpe Kiara.

Lyse blokker.En vei, sving.Fjell på venstre side, autovern på høyre. Veien ble min skjebne.

Hun er sint og fortvilet.Egentlig ikke hennes tid enda.

19.09.07.

Har ikke mer på hjertet enn i går. Jeg kan ikke si mer. Jeg er borte. Jeg er ikke lenger i dalens dyp der jeg var.Jeg har gått derifra. Skadet høyre side av hodet.Ligger under noe.Orker ikke mer nå.Nå vil jeg gå over.Føler det er det beste.

Kjære lille mor, ikke gråt. Jeg har det godt nå. Mykt og godt.Når så galt skulle skje, kom jeg til en fin plass. Jeg kunne ikke for det. Jeg var bare litt uforsiktig.Glad i deg. Legger inn årene nå.

Fremdeles 19.09.07.

Skråning, stor stein.Smerter i høyre side av hodet. Jeg sveverhøyt der oppe over skyene.Har fått hvile nå. Trenger ikke lete mer. Min kropp er kun et tomt skall. Jeg skal nå videre på min ferd.Der hvor stillheten og roen finnes. Det er balsam for min sjel.

Sørg ikke. Det kan hende vi møtes igjen, men ikke i dette livet. Så mye kan jeg i hvert fall si deg. Det var som å blåse ut et lys, så var livet over for denne gang.

Kiara.

Via Tove Strøm i Enebakk.





(min kommentar , jeg ble usigelig lettet når jeg lest dette, at hun ikke lengre befant seg i sin skadede kropp og hadde smerter.Tanken på at hun lå der døende ute et sted og jeg ikke fant henne, var bare ikke til å bære.Så derfor ble jeg lettet over at hun nå hadde forlatt sin kropp.Men heldigvis klarte Tove å kommunisere med henne selvom hun nå var ute av kroppen sin -- det er nemlig ikke alltid like lett å få kontakt med verken 2 eller 4bente like etterat de nylig har forlatt sine kropper og er helt ferske der på den andre siden)


26.09.07.


I dag fant min gode valpekjøper & venninne Laila kiaras for lengst forlatte legeme i min hage. Det var ikke noe veldig pent syn, og reiser nye spørsmål...

Hadde hun tatt seg dit selv, skadet som hun var - eller hadde noen andre funnet henne en annen plass og lagt henne der ?

Hadde hun egentlig vært mer i skjul i min hage, og så blitt snust opp og trukket frem av mine hunder ?

Jeg vet ikke helt, for dersom hun hadde klart å på egen hånd ta seg dit hun ble funnet, skulle hun jo ha klart å ta seg frem til verandadøren hun ble sluppet ut / inn også.

Det var både godt og vondt å finne henne !

Egentlig visste jeg jo utifra samtalene med Tove at hun ikke lengre var i kroppen sin uansett - men det at hun faktisk ble funnet i min egen hage, gjør at man tenker mer og mer på hva som egentlig k a n ha skjedd...

Hadde hun virkelig klart å ta seg inn dit selv, eller ikke ? Deg gnager meg litt, må jeg bare si.

For det er jo litt rart om hun skulle ha klart å ta seg inn i hagen min, men ikke helt frem til en dør...

Uansett - Kiara har for lengst forlatt den kroppen - den er bare et tomt skall som hun selv sa det -- og det gir en viss fred å ha funnet kroppen hennes, istedetfor å ikke vite hvor den var.

Selv om Kiara selv er der på den andre siden nå - og jeg skulle virkelig ønske at hun velger å bli gjenfødt her - komme tilbake her hos meg -- det hadde vært flott og godt dersom hun ville gjøre det...

 
 
 
 
Norsk English
Twobarks Design