03.07.2003 - 20.07.2007
(N)Astasiam Kaztor Khan
"Kaizen"

Han ble født 3.07.03. og var således en av de 4 som kom i mitt aller første kull Cornish Rex. Jg besluttet ganske tidlig at det var hans søster Kiara jeg ville beholde av jentene, så jeg solgte hennes søster Kessy - og jeg ble meget glad da det dukket opp en dame som ville ha begge brødrene så de da kunne bo sammen hos henne.

Sammen kom vi frem til at de skulle hete Kaztor Khan og Kaizer Kamelot - hun bestemte hvem av dem som skulle hete hva.

Uten å taste altfor mye om det, fikk jeg i mai 04 en hendvendelse fra damens datter om jeg kunne ta guttene tilbake igjen.Jeg forstod det som at hun hadde valgt å ta sitt eget liv, og datteren hennes kunne absolutt ikke ta dem da samboeren ikke likte dyr.

Hun hadde levert begge to inn på et kattepensjonat - og der hentet jeg dem tilbake igjen en dag i mai 04.

Guttene flyttet til henne i september 03 - de var jo leveringsklare da - og hadde mao vært borte herfra i 9 mnd da jeg fikk dem tilbake igjen.

Jeg husker så godt at jeg tok transportburet med dem opp i stua og rett og slett bare åpnet det...og håpte det beste.

Guttene gikk ut av buret litt forsiktig og nølende naturlig nok -- så seg rundt...også begynte de til min store forbauselse å gni seg oppetter hundene mine som hadde de aldri vært borte herifra i det hele tatt.

Jeg hadde på dette tidspunktet blitt kjent med May og gjort dealen om å få låne Mogens i bytte med en siameserunge -- og May hadde en venninne som også ønsket seg katt og muligens kunne være intyeressert i å ta den ene av de to gjenkomne brødrene.

Nettopp i mai 04 få dager etterat jeg hadde fått dem tilbake igjen kom da May og Tone hit til meg - og sammen returnerte de Bergen med den vesle siameserungen Putte og den blå av brødrene som faktisk het Kaizer Kamelot og hos Tone blir kalt for Kaiz.

Jeg syntes at Kaztor Khan låt heftig som et navn på stamtavlen, men ønsket ikke å kalle han for verken Kaztor eller Khan - derfor ble han hetende Kaizen, dvs at han ble kalt nesten det samme som sin bror - men hva gjorde vel det når han var i Oslo og Kaiz i Bergen ? ! !

Da de kom tilbake til meg samlet, var min første tanke å finne et nytt hjem til de hvor de kunne fortsatt være sammen - men Tone var da ikke klar for å ta med seg begge to - selv om hun har 3 katter hjemme selv nå ;-) og da brødrene altså ble separert, tok det ikke så lang tid for meg å beslutte at han jammen skulle få bli her hos meg nå da han hadde kommet tilbake igjen.

Han skulle neimen ikke ut igjen - her skulle den hjemkomne sønn få være og bli resten av sitt liv, tenkte jeg da...og det ble han jo...

Og den hjemkomne sønn tok meg og alle med storm, og utviklet seg til å bli den aller største kattepersonligheten her i huset.

Han bare elsket å drikke vann fra springen - noe flere andre av mine rex også gjør.

Han var allerede kastrert da han kom - og derfor fikk han også lov til å gå ute relativt kort tid etterat han kom tilbake igjen, og han simpelthen bare elsket det.

Han elsket å få være ute - bare det å sitte på verandarekkverket og skue utover *sitt kongerike* tror jeg gjorde han meget lykkelig.

Utallige ganger ropte jeg på han, f.eks. hvis han han hadde blitt sluppet ut på formiddagen og vi skulle forlate huset noen timer senere og jeg ville ha han inn før vi dro...han kom stort sett bestandig og sviktet aldri.

Noen ganger fikk jeg han ikke inn før vi skulle legge oss - men da hoppet han inn gjennom soveromsvinduet som han visste ville bli åpnet når lysene ble slukket for natten oppe.

Han var også med meg på flere turer i nabolaget med hundene her i huset, og var den eneste av kattene mine som frivillig ble med meg på det.

En gang i våres skulle Bjørg, Anne Kari og jeg trene litt utstillingstrening med hundene i skolegården utforbi her, og uheldigvis var Kaizen ute da også.Det lykes meg ikke å få han inn da, for han bare ville være med, og han ble så klengete innpåsliten at vi måtte gi opp å trene og gå tilbake til huset igjen, for Bjørg sin franske bulldog Martine ble altfor ukonsentrert avb hans nærvær.

Han var en meget, meget stor personlighet og den eneste av kattene mine som også frivillig søkte å være hyggelig og sosial ikke bare med mine egne hunder men også besøkendes hunder.

Han ble meget god venn med Martine til Bjørg og en gang da Annika var her, plantet han seg midt på fanget hennes sammen med medbragte kinesere han aldri hadde hilst på før, jeg har et bilde fra det besøket...

Alle kattene mine er såklart venner med husets egne hunder, men Kaizen forsøkte altså også å være hyggelig mot og bli kjent med besøkendes hunder.

Fortsettelse følger...

Kaizen